Hagekompost, hjertet i hagen

Hagekomposten. Hjertet i hagen. Hvordan kompostere

Det er moro og økonomisk å lage sin egen kompost. En hagedame sa om kompostering at det er slik at den dritten en går og bærer på kan bli til noe nyttig og godt.

Alle hager produserer hageavfall og dette kan brukes til å lage kompost til hagen. Bedre det enn å kjøre av sted med det. Så altså hagens rusk og rask kan bli et nyttig tilskudd til forbedring og gjødsling av jorden. Vårt eget kortreiste jordforbedringsmiddel. Men hvordan gjør vi dette?

Kompostering av hageavfall

Jeg vil her snakke om hageavfall og kompostering av dette. Å kompostere kjøkkenavfall i tette varmkompostbinger er å ta det hele et steg videre. Der jeg bor, Aust-Agder, produserer de kompostjord av matavfallet vi leverer inn. Den jorden blander de med sand og det blir et flott produkt vi kan kjøpe til en grei pris. Vi kan også legge noe hageavfall i matavfallet. Det er en god ordning for dem som har så liten hage at de ikke finner plass til store kompostbinger.

Hagekompost legges i åpne luftige binger. Best er det å ha to kammer, et som fylles opp og så får ligge i fred og «gå» og et som kan fylles på videre. Så bytter disse når det ene er ferdig kompost.

Kompostbingene kan gjerne få et sted i hagen som er arbeidsplassen.

Komposten, hjertet i hagen

Hjertet i hagen

Lauvkompost

En lauvkompost er topp for dem som har mye lauv. Den lages av staur, slått ned i en sirkel og trekk hønsenetting eller annen åpen netting rundt. «Sy» den sammen med ståltråd eller strips. Se tegningen. Dette er særlig greit da eikelauv faller fort sammen, men tar mye lengre tid enn annet lauv før det komposteres. La det ligge i en slik lauvkompost noen år før det går i kompostbingen.

 

Hva kan vi legge i komposten:

Først og fremt er det viktig for å få kompost raskt, at vi kutter og deler opp bitene vi legger i. Eggeskall bør knuses godt.

Kvister, ugress, gammel pottejord, avfall fra drivhuset, gressklipp, noe papir, og rått kjøkkenavfall som kaffegrut, salat, agurk, brødbiter, frukt. Men pass på at ikke kjøkkenavfallet blir for fuktig og dekk det helst til med hageavfall når det legges i bingen.

Komposten skal bestå av godt blandet tørt og fuktig avfall som har en beskaffenhet som gjør at den blir til jord igjen.

Gressklipp må blandes inn og ikke legges i ett tykt lag.

Rør rundt eller rusk i komposten og pass på å få det i tette men ikke hardt presset lag.

Gutta må gjerne tisse i komposten. Urin er bra der.

Kompostering for oss med liten hage

Bikube kompostbinge

Bikube kompostbinge

Vår hage er liten og plassen må derfor prioriteres. En stor dobbel kompostbinge til hageavfall er det ikke plass til. Vi laget en flott binge isolert til matavfall men den ble plassert i skyggen og få dermed ikke sol nok. Så der går komposteringen tregt. Den skal vi flytte ut i mer sol i år.

På ebay får man kjøpt noen mindre kompostbinger formet som bikuber. Behive compost. De er fine og kan godt stå fremme i en liten hage.

https://www.hagedesign.net/2015/04/hvordan-bygge-en-kompostbinge/

Markkompost er morsom for store og små .Da lager en seg  beholdere eller kjøper dem og legger matavfall i dem. Mark sørger for komposteringsprosessen. Følg linkene for mer informasjon.

http://bokashinorge.no/

 

https://gronarekvardag.no/2015/05/27/makkompost/

 

Hva skal ikke i komposten:

Ikke legg i klipp fra rosene. Det skal brennes eller i restavfallet. Avfall fra rosene bærer på mye sopp og sykdommer som vi ikke vil spre i hagen.

Kokt kjøtt, fisk og annet kokt fra kjøkkenet må ikke i hagekomposten. Da får du lett Rotter og mus og lukt.

Asken fra ovnen og grillen kan spres rett på plenen. Kullbitene vil ikke komposteres så de ryddes bort først.

Furukongler og andre kongler vil ta for lang tid å kompostere. Jeg bruker furukongler til drenering i potter når jeg mangler stein eller Leca.

Frøugress bør ikke i komposten da en hagekompost ikke får den temperatur som skal til for å ødelegge frøene. Rotugress som f.eks. kveke og Skvallerkål ville jeg lagt i matavfall dunken.

 

Hvordan få komposten i gang:

Kompostbingen skal bli varm i prosessen og kan godt dekkes på toppen med en gammel fillerye eller annet som hjelper til å få opp varmen, og for å unngå at den blir for våt i regnvær.

Plasser den slik at den får sol, men helst ikke hele dagen. Det bør være plass rundt den så den kan tømmes og fylles.

Når vi starter opp en binge legger vi først i noe grovt materiale som greiner og kvist. Dette for å få lufting og drenering i bunnen. Så legges avfallet ikke lagvis, men blandet oppi. Vi kan lagre det vi har for mye av på siden eller røre det inn i komposten etterhvert.

Legg gjerne inn i midten av bingen matavfall som råtner raskt for å få den i gang. Varmt sukkervann skal visstnok hjelpe, Jeg har ikke prøvd dette selv. Salat, agurk og andre våte matvarer som har startet å råtne er topp å legge i en kompost for å få fart på den. Rekeskall er også nevnt som en starter for komposten om våren.

Kompostmark er de små røde markene du vil ha i bingen din og som gjør en glimrende jobb i bingen.

Sjekk komposten for brunsnegler hver gang du er ved den. Jeg klipper dem eller dusjer dem med eddikvann. 37% eddik blandes med litt vann i dusjeflaske. 2 deler eddik og en del vann.

Når bingen er full kan den tømmes og det av innholdet som ikke er ferdig kompostert kan legges i den nye som startes opp.

Kompostjord kan også noen steder kjøpes hos det lokale renovasjonsselskapet, slik som vi i Aust-Agder kan:

https://agderrenovasjon.no/avfallsmottakene/kompost-og-bark

 

, , , , , , , , ,

No comments yet.

Legg igjen en kommentar

Pin It on Pinterest

Share This